Biography

En optimal abstraksjon av et liv

Cornelius Quint (født Preben Erhard Nielsen, århus, 16. oktober 1954) er en dansk/norsk kunstner som maler originale abstrakte komposisjoner nesten hver dag i sin leilighet i Oslo. Teknikkene han har eksperimentert med gjennom over 40 år gjenspeiler kunstnerens brede register — fra pensler i alle tykkelser, palettkniver og pipetter, til egenkomponerte grafiske prosesser som involverer klinkekuler. Mediene varierer fra oljemaleri, akryl og gouache til akvarell og penn.

På sine beste dager har Quint beskrevet kunsten sin som «optimale abstraksjoner» — et uttrykk som ikke er ment å reflektere verkets kvalitet eller form, men heller en opplevelse av frigjøring av sinnet som oppstår i utførelsen av komposisjonen.

Familien flyttet til Oslo da Preben var to år. Faren, orgelprodusent og kunsthandler Arne Nielsen, og moren, Martha Juliane fra Klaipeda i Litauen, møttes på flukt fra nazistene under andre verdenskrig. Arne overtok den ærverdige J. H. Jørgensens orgelfabrikk i Bogstadveien 28 i 1961, en virksomhet han drev til 1983, og det var her sønnene gikk i lære. Etter fullført læretid og mesterbrev finansierte Cornelius kunstnerskapet i mange år som omreisende pianostemmer, med kunder som blant andre Eivind Groven og Kjell Bekkelund. Ifølge kunstneren selv har han også restaurert orgelet på Slottet og ved en anledning delt middag og sigar med Kong Olav.

I Oslo skaffet Quint seg en aktiv og variert bakgrunn: som sanger i Sølvguttene, senere bokser i Sentrum Bokseklubb og bueskytter med to kretsmesterskap for Vidar. Han har også vært dykkerinstruktør, privatflyger og kunstsamler. Skapertrangen meldte seg tidlig — han forteller at han ble «oppdaget» som elev ved Nordseter ungdomsskole, der han fikk lov til å dekorere skolen. Der møtte han også i 1976 sin livsledsager Elisabeth, som han har delt liv, kunst og tre barn med siden 1978.

Som kunstner uten fast lønn har Quint gjennom årene også drevet rammeverksted og gullsmedverksted, og utviklet en egen gulfarge basert på urin fra (helst indiske) kyr — en teknikk han kaller «indisk gul», i samme tradisjon som bornholmernes historiske griseurin-gult.

Blant kunstnerne Quint setter høyest er CoBrA-bevegelsen og de store amerikanske ekspresjonistene. Edvard Munch har vært en livslang lidenskap: han har samlet dokumenter og bilder av kunstneren, og Preben Nielsen er oppgitt som proveniens under flere malerier i Gerd Wolls firebinds «Edvard Munch: Samlede malerier». Interessen har imidlertid også hatt en pris — blant annet en bot for ulovlig utførsel av et Munch-maleri.

Quint har ikke levd et liv uten motgang. Han har vært behandlet for schizofreni og forfølgelsesangst som følge av isolasjon, og har vært tvangsinnlagt ved et par anledninger — sist over flere måneder ved Dikemark sykehus i Asker, der også kunstneren Bendik Riis tidligere var pasient. Etter lenge å ha vært skeptisk til norsk helsevesen, er Quint i dag svært takknemlig for oppfølgingen og behandlingen han har fått. Både han selv og hans nærmeste anser ham i dag som helt tilbake til seg selv, og selv om han fortsatt trives best hjemme i eget selskap, er frykten for å gå ut borte.

Quint har holdt malekurs på Broa aktivitetshus på Holmlia for personer med utfordringer knyttet til psykisk helse, og stilt ut på Oslo Rådhus i forbindelse med Verdens helsedag. I dag, som 68-åring, beskriver han seg selv som i sin mest produktive periode noensinne. Utstillingen på Agora Lilleborg er hans første på flere år.